Så kom regn og mildvær

Så kom det som mange av oss frykta,

mildvær og regn.

Tenk det, regn, nå som det var så

 vakkert med den hvite snøen.

Nå skal det ikke stikkes under en stol

at mange,veldig mange,

har ønska seg nettopp dette,

sørvest og regn.

Men kjære dere i den kategorien,

ser dere ikke hvor grått og fargeløst det er da? 

Når sant skal sies,

så er grått en av de fargene jeg liker veldig godt,

inne i huset,ikke på en vinterhimmel.

Inne kan du slenge på fargeklatter her og der for å kvikke opp.

 Veiene er en annen sak,

der  er det knapt nok farbart.

Tjukk holke gjør at det er risikabelt å ferdes der,

spesielt gjelder vel dette sideveier

som er nedprioritert når det kommer til strøing.

Nei,gi meg vinteren tilbake

med skikkelig vinterføre på veiene.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Hvis vinteren kommer tilbake, 

skal  tro om jeg da får tilbake kunstverket

mitt på fjøla på balkongen?

Jeg mener ikke likedan som dette, men noe i samme duren.

...eller skal døde strå mot en malingsslitt hyttevegg

komme til "liv" med tykke rimlag?

Vi får vente og se....

Hakke Hakkespett i farta.

 

Innimellom alle svarttroster,finker,

meiser og en enslig rødstrupe,

dukket denne gjesten opp for å smake på meisebollene.

Den har vært her dagstøtt nå den siste uka,

men den er meget sky og ikke så lett å få tatt bilde av.

Dette bilde er av dårlig kvalitet,

men det beste jeg har klart å få til så langt.

Det gjør det ikke bedre at det er tatt gjennom

et meget skittent vindu....

( uff da,der røpet jeg at jeg manglet det der husmorgenet...)

Glemte nesten å si at gjesten min heter

gråspett,

og den er veldig lik

sin litt større slektning, grønnspetten.

Balsam for kropp og sjel.

En ny tur ut i Guds frie natur i dag,

og hvilken natur!!!!

Når hele hodet fylles av sånne inntrykk som i dag,

har jeg vanskelig for å forstå de som sutrer

over en slik vinter og gjerne vil ha

sørvestkuling og plaskregn for å bli kvitt den.

De kan ikke ha lagt merke til fargespillet

som vi er vitne til disse dagene.

De kan heller ikke ha lagt merke til at dette er

 balsam for kropp og sjel.

Så priviligerte vi er som bare  kan ta skiene på

og dra avgårde i uberørt natur. 

Så deilig å kunne stoppe opp og
lytte til den totale stillhet,

studere spor etter hare og rype

og  la seg fasinere av snøkrystaller

som glitrer som diamanter. 

Kan en  bedre ha det?

 

Dette bilde er tatt mot Tustnafjella.

Frostrøyken ligger som et hav over myrene.

Dette motivet er knipset fra balkongen.

Flotte farger syns nå jeg.

Rundballer kan også være vakre i solskinn og frostrøyk.

                          Dette blir kanskje julekort 

                          i desember.

Ny skitur idag.

På tross av at enkelte muskelgrupper 

protesterte vilt i smerte i dag,

så la jeg likevel ut på en ny skitur.

Samme distanse som gårsdagen.

Det ble tøffe tak i ordets rette forstand.

 De siste skilengdene

opp til huset vårt ved øktas slutt,

var omtrent som slow motion å regne. 

Her var det ikke mer å hente,

jeg tok en Nordthug,

uten sammenligning forøvrig,

og måtte innse at andreplassen var et faktum.

Jeg ble slått av en

som måtte ta av seg skiene

og ta seg fram til fots de siste 500 metrene,

han som slo Nordthug beholdt skiene på han....

Her er et stemningsbilde fra dagens tur,

en kan da ikke bare gå på ski,

må jo ta bilder også. 

Vinter på Smøla

Kong Vinter har festet sitt grep på Smøla,

og de fleste av oss vet vel å sette pris på det.

Det er da så inni hampen vakkert,

så la oss nyte det så lenge vi har mulighet til det.

Dagen i dag har stått i skiturens tegn.

Det har vært skitur med kakao,

kaffe eller rødvinsgløgg på termos.

Det har vært brente pølser på bål,

og sotsvarte, glade barnemunner.

En snill nabo har kjørt opp løype for oss,

og bra er det for det gjorde det

litt lettere å ta seg fam i terrenget.

Når sant skal sies så har jeg

i dag oppdaget muskelgrupper

jeg knapt visste jeg var i besittelse av.

På hjemveien hadde solen så smått

begynt å forberede sin sengetid,

og det fargespillet

som vi var vitne til var helt utrolig.

Jeg har ikke fått festet noe av det

 på minnebrikken,

men her er noen andre bilder

for å vise hvor vakkert

det kan være her ute i havgapet.

 

              Kjekt med bål til pølsestekinga.

En bønn for det nye året.

En søvnløs natt er over,

og tårer tørket inn.

Skal tro om nyttår lover

litt mindre "regn og vind"?

Så, kjære Gud, jeg ber deg

om hjelp til å forstå.

Jeg ber deg om å stoppe meg

hvis orda strømmer på.

Ja, klyp meg hardt i øret

og dra meg så i håret,

jeg ber om at du gjør det

så ingen mer blir såret.

Stopp tanker før de kommer

som ord i atmosfære.

Fjern alt hva gammelt rommer,

så kanskje jeg kan lære.

Jeg ber om litt erindring

om hva er gjort og sagt,

da blir det ingen hindring

for nye planer lagt.

Tålmodighet jeg trenger,

levert med skjøtestykker,

rundt halsen jeg den henger

som kosteligste smykker.

Så kjære Gud jeg håper

at jeg den hjelpen får,

for det er hva jeg trenger

inn i det nye år.

(Bildet er lånt fra internett.)

Jeg heter Tilda og er ute på tur.

Hei.

Har du det bra i adventstiden?

Jeg heter Tilda, og jeg er en engel som du ser.

Jeg har sittet her naken i flere uker nå,

men endelig så fikk jeg nye klær i dag.

Ny kjole med blonder på,så nå har jeg det bra.

Hun som sydde meg
har betalt billett for meg i dag,

slik at jeg kan reise til mitt nye hjem.

Det er langt unna altså,

jeg må reise med bil, buss og 3 ferger.

Jeg tror jeg får det godt der jeg skal bo

Jeg er litt redd  også.

Redd for at jeg ikke skal rekke den tredje ferga.

Hvis jeg ikke gjør det

så  må jeg reise gjennom

en tunnel

for å komme dit jeg skal bo.

Det er det som gjør meg litt skjelven,

for jeg vet ikke hva tunnel er egentlig,

har bare hørt at de har snakket om det.

Jeg har heldigvis fått varme sokker og lue,

i tilfelle det er kaldt i den tunnelen

jeg kanskje må reise gjennom.

PS. Tunnelen går visst fra Kristiansund til Averøya.

Jeg skal bli P-kaill......

men det er ikke farlig.....