Hytta vår.

I dag drar jeg på hytta sammen med datter og barnebarn.

Da blir det vel litt turgåing,

kanskje litt fisking og helt sikkert blåbærplukking.

Hytta vår er alt for lite brukt,

men siden det nå er kommet både dusj og vannklosett i hus,

kan det være litt mer fristende for den yngre garde å bruke den.

Her er noen bilder.

Hytta vår er bygd inn i terrenget så den er ikke enkel å finne.

Hvis du ikke vet hvor hytta ligger,

kan det hende at du plutselig befinner deg på taket av den.

Når du ser pipa som stikker opp skjønner du det,

rusler litt tilbake og finner kanskje stien,

 hvis den ikke er alt for gjengrodd da...

Hvis du da finner stien,

finner du også noen steiner som er lagt opp trinnvis ned til hytta,

da er du på rett vei.

Følg trappa ned til terrassen,

noen flere trinn leder deg ned til neste terrasse

der du kommer til inngangen.

Her er baksida av hytta.

Til høyre ser du terrassen der hvor inngangen er.

Ha ei superfin helg alle sammen.

Det er ikke rare greiene akkurat.....

Som tittelen røper så er det ikke rare greiene i år,

og med det mener jeg i drivhus og i hage.

Et lite brukket ben i ankelen og 6 uker i gips kan vel ta det meste av skylda.

Av og til er det da greit å ha noe å skylde på, ikke sant?

Det siste jeg gjorde før bruddet var et faktum, var å så frø.

Jeg sådde tomat,agurk og vannmelon, og frøene spirte,

små planter ble til store planter,

selv om jeg ikke kunne yte den "service" de fortjente.

Tomatplantene var de som vokste aller raskest.

Masse frodige blad og noen få blomster.

Det blir ikke akkurat noen rekordavling,

men en smak kan det vel bli.

Blomstene er ihvertfall flotte når en kommer nært innpå dem.

Så var det vannmelon.

Her måtte jeg "fly" fra blomst til blomst

med en liten myk kost for å bestøve dem.
Vakre blomster her også,

for ikke å snakke om de flotte, flikete bladene.

Her er et lite resultat av bestøvningen min.....

     ....og her er en litt større utgave,

        på størrelse med et eple akkurat nå,

               men forhåpentligvis blir det en forandring på det.

 

På vei til og fra drivhuset

nyter jeg synet av disse flotte revebjellene.

De krever ikke noe stell,

bare står der i all sin prakt og overskygger det faktum

at hagen min i år er  det største villniss en kan tenke seg.

.....men til neste år, trur eg.....

Ha ei fin helg alle sammen, med eller uten ugress.

Jordbær

I hagen har jeg en jordbærbinge i tre etasjer, bygd for noen år siden.

Innretningen er bygd opp av tre binger i forskjellig størrelser,

som en rektangulær "pyramide".

Jeg har vært maksimalt uheldig med mitt lille "jordbærsted".

Første året regnes ikke, da var det bare å få X antall planter i jorden,

noe avling kunne ikke forventes da.

Sommeren etterpå derimot,

skulle alt ligge tilrette for en dessert eller to,

men uflaks,

horder av jordbærsnutebiller invaderte mittt lille paradis

og la fra seg sine egg eller hva det nå enn er de legger.

Ihvertfall utviklet det seg gule larver som levde godt i det skjulte

og tok grådig for seg av røttene til mine planter.

Resultat: Døde planter som enkelt og greitt 

bare kunne løftes utav jorden uten særlig motstand.  

Neste sommer ble bingen "utleid" til purre,stangselleri og sommerkål,

med ganske bra resulat.

Men det var da jordbær jeg skulle ha der,

så jeg gikk på med krum hals og ukuelig optimisme

og fikk nye planter i jorden så snart leieforholdet var over.

 Alt så ut til å gå rette veien.

Våren kom, plantene så ut til å trives,

de vokste og så riktig så frodige ut.

Og så kommer, tro det eller ei,

 60- seksti villsauer

 vandrende gjennom alle hagene i nabolaget,

og da forsvant nesten alle plantene mine i magen på de sultne dyra.

For å gjøre en lang historie kort,

nye planter ble anskaffet, en kan da ikke gi opp,

et par år er gått og vi har fått smakt på jordbæra.

 

Jordbær og vaniljesaus er nå bare nydelig godt da...

Litt rørt jordbær i fryser'n ble det også

Blå blomst - Blue flower

Er den ikke vakker?

Stemorsblomsten.

Når en kommer nært innpå den

får en se disse perfekte tegningene.

Jovisst er naturen mangfoldig.

Trykk på bildet for å få en større utgave.

#######

Isn't it beautiful?

The Wild Pansy.

In Norway we call it Stepmother,

don't ask me why.

When you get close to it like here

you get to see these perfect "drawings".

What a variety we've got in the nature.

Press for enlargement.

Løvetann / Dandelion

Løvetannas frøhode har bestandig fasinert meg,

slik en perfekt eleganse og presisjon.

Hvert frø plassert så nøyaktig der de skal være

for å danne denne flotte kula.

The dandelions seed ball has always fascinated
me, such a perfect elegance and precision.

Each and every seed are placed so precisely

where they need to be to shape this elegant ball.

       

....jeg er ikke fullt så entusiastisk når løvetanna invaderer hagen min....

....I'm not quite so enthusiastic when the dandelion invades my garden...

Lofoten / The Lofoten Islands

For første gang i mitt liv

har jeg vært så heldig å få reise til

Lofoten.

Aldri har vel jeg vært så langt nord i mitt eget land.

I en alder av 60 var det jammen på tide

at jeg fikk ta del i denne nytelsen det er

å få besøke denne fantastiske landsdelen

(sjøsyken over Vestfjorden er allerede glemt).  

Fantastiske ville fjell, midnattsol,

hvite strender,asurblå sjø

og en fantastisk frodig flora.

Reiseselskapet var 5 flotte damer med

et upåklagelig godt humør

og stor interesse for fotografering. 

Latteren satt løst til tider,

så uka vi tilbrakte på herlige Skrova

 vil bli husket som en latterfylt uke.

Gjentagelse frister.

Takk til alle dere som jeg var så heldig å få reise sammen med.

Her kommer et knippe bilder fra turen,

bilder som viser litt av mine inntrykk.

 Here are a few photos from the week I stayed in

The Lofoten Islands.

It was absolutely fantastic.

Wild mountains, white beaches,

azure blue sea, midnight sun

and an amazing variety of wild flowers.

Min nye kofte / My new cardigan

Her er et bilde av meg tatt da jeg var ca. 13 år.

I det Herrens År 1963,

på feriebesøk hos min onkel og tante 

står jeg her og poserer i kofta som min

mamma strikket til meg på sin Knittax strikkemaskin.

Fin ja,ikke sant? 

"Snart" ser en ny kofte dagens lys.

Jeg var så heldig å finne originalmønsteret

i blant en del mønster jeg arvet etter min mor.

Originalen var strikket i Peer Gynt,

modellen het Siv.

 Den var strikket i hvitt,

lys grønn, mørk grønn og rust.

Jeg har omarbeidet oppskriften

til å passe Alpakka Mini,

men siden rustfargen ikke var å oppdrive,

ble en fin lyngfarge valgt i stedet for den.

Som vanlig begynner jeg med ermene,

det er best slik for meg,

( hvis jeg tar bolen først kan det jo ende opp som en vest )

og nå klarer jeg ikke å vente lenger,

jeg må bare dele det med dere.

Her er 2010-utgaven av 60-åras Siv.

The first photo shows me, 13 years old in 1963,

in a cardigan my mum knitted for me

on her Knittax knitting machine.

I found the original pattern 

when my mum died, and I kept it.

I got the idea of recreating the cardigan,

it's done in a different wool and

with slightly different colours.

The original is done in white, pale green,

dark green and rust.

I couldn't find the rusty coloured wool

so a heather coloured wool was chosen instead.

Normally I start off with the sleeves,

it's easiest for me that way

(otherwise it might turn out to be a vest)

The second photo shows the first sleeve and the old pattern.