Jo takk, bare bra.Det er vel det svaret du som oftest får når du stiller det spørsmålet, ikke sant? Jeg har begynt å si sannheten når noen spør meg,med stor fare for at jeg blir sett på som ei sytete kjerring som elsker å snakke om sykdommen sin, og i tillegg så er det kanskje siste gang denne "noen" stiller dette spørsmålet. Alt dette kan jeg leve med. Hva som er vanskelig å leve med er at jeg for tiden er redusert til en sofasliter,det pga av at jeg er blitt feilmedisinert. Denne feilen førte til mitt lille "lynnedslag" omtalt i et tidligere innslag på bloggen.
Jeg skulle nå ha "flagret" som en sommerfugl fra bed til bed i hagen,travelt opptatt med å rydde.I stedet sitter jeg da her å tenker på alt jeg skulle ha gjort.
Ironisk nok er en sommerfugl symbolet til den foreningen som brer sine vinger ut for oss som har denne kroniske sykdommen. Sjekk
her og les litt om oss.
Kanskje du også tenker som jeg gjorde før jeg visste bedre,at lavt stoffskifte var noe feite damer unnskyldte seg med når kiloene la seg på sidebeina.Så nå sitter jeg altså her og er en av disse feite damene som i verste fall har lagt på seg 10 kg siden desember. I tilegg er jeg nesten helt uten energi,føler at det lille som er her av den sorten bare strømmer ut av fingertuppene,sånn kjennes det ut ihvertfall.Hvis jeg en dag klarer å vaske et par golv,så står bøtta der mens jeg sliter sofa et par dager, og bøtta lurer på når den skal bli tømt.
Huden er tørr,ekstra tørr,og hårtapet er blitt større. Jeg har en ekkel metallsmak i munnen,sår i munnvikene,er til tider også svimmel. Vil du ha mer? Hodepine. Søvnløshet. Jeg blir også deprimert,med hodet i hendene kan jeg bare sitte der å være så utrolig fortvilet over at jeg ikke klarer å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre,å da er det tåreflom må vite.
I tillegg til alt dette blir jeg rett og slett forbannet på legen som ikke lyttet til hva jeg sa gang etter gang.
Jeg har vel insett at det ikke er noe vits i å bli forbannet,det bruker jeg sårt tiltrengt energi på.
I stedet prøver jeg å glede meg over vårens inntog, litt varmere i været, lysere kvelder og alle planter som våkner til live igjen, blant annet
hestehov og hvitveis.
Sauer med små lam.
Jeg mater fremdeles mine mange
flyvende venner. I treet utenfor vinduet er det er yrende liv,flere arter kommer hit for å få mat,her representert med disse tre: Gråspurv,grønnfink og rødstrupe.Jeg trenger ikke å bruke energi for å nyte synet av disse vakre skapningene, og det er
positivt.
Gullfiskene i hagedammen begynner å bli aktive igjen. Fire av fem har klart vinteren, og det er
positivt det også (ihvertfall for de fire).
I dammen er det også
frosker. De har vært der og lagt i fra seg sine
"gelêkladaser" som med tid og stunder skal bli små
rumpetroll.Etter min mening er også det
positivt,for det er utrolig gøy å følge denne utviklingen på nært hold.
Så kjære venn,hvis vi treffes og du spør hvordan jeg har det, kan det godt hende at jeg spør om du vil vite sannheten ,eller kan hende at jeg isteden forteller deg om de
tre positive F-ene: Fuglene,fiskene og froskene.
Ha en fin vår.
Det kunne like gjerne 
