Tidsfordriv

Heisann.

Jeg er fremdeles her.

Valget er enkelt så lenge foten er i gips.

Dagene blir lange,utrolig lange.

Skulle da ha vært ute å ryddet i hagen nå,

men det må nok vente i enda litt over to uker.

Det er rart hva en egentlig innbiller seg

at en skulle ha gjort når en ikke kan gjøre det.

Innerst inne tror jeg,

eller jeg vet vel med stor sikkerhet at

 ikke alt hadde blitt gjort om gipsen ikke hadde vært der heller.

I stedet for hagearbeid driver jeg og trimmer strikkepinnene.

I første omgang var det sauestrikking.

Jeg fant denne sauen da jeg besøkte England i april og falt pladask.

Jeg kjøpte oppskriften på nett, fikk lastet ned

og skrevet ut 14 sider med herlige bondegårdsdyr.

For øyeblikket er det strikking av russersokker

som foregår fra godstolen. 

Hvorfor de har det navnet aner jeg ikke,

men det er vel trolig at oppskriften kommer fra Russland.

Det er ganske greitt å få brukt noe av det garnet jeg har i kurvene mine.

Garnutvalget bestemmer størrelser og fargekombinasjoner.

Marihøne / Ladybird

Jeg tror jeg stikker og gjemmer meg her i dette bladet.

I think I'll hide away somewhere here in this leaf.

Dette ser bra ut,veldig fint blad.

This looks good, very nice leaf.

  Supert, her kan ingen finne meg.   :o)

Oh, this is great,nobody can find me here.   :o)

Våren

Våren er vel kanskje den årstiden jeg setter mest pris på,

det er så herlig å se naturen våkne til liv igjen.

Det er ekstra deilig i år etter den veldig

kalde vinteren vi har hatt.

Nå blir det vel en stund til vi kan nyte

sånn blomstring på våre kanter,

men jeg deler gjerne noen bilder

fra turen jeg hadde til England nå nylig.

Uheldig / Bad luck

 Sånn kan det gå når en bommer på ett trinn i trappa. Ikke helt som bestilt nå som våronna i hagen står for døren,men en får gjøre det beste utav det og skjøte på tålmodigheten i de 6 ukene dette kommer til å vare. Det blir masse tid foran skjermen,så kanskje det blir litt mer blogging.Hvem vet kanskje det blir gjort litt mer håndarbeider også.

                                                                 

That's how you can end up when you miss just one step in the stairs. Not quite what I've ordered with all the work to come in the garden,but I just have to make the most out of it and be really patient for the 6 weesk it'll take to mend this. I'll no doubt spend more time in front of the PC so there might be som more blogging.It might even be done some more craft work.

Ny bok

Like før påske kom denne boka i postkassen min.

Jeg har så vidt fått studert litt i den,

og jeg må si at her er det masse snadder for den som liker pirkarbeid.
Gleder meg på å ta fatt,

ser for meg at jeg kan få brukt opp masse restegarn.

Jeg må bare vente til fingeren min er kurert,

for jeg  klarte å forstue høyre langfinger

slik at ei sene sannsynligvis røyk i ytterste ledd.

Nå går jeg med skinne på fingeren.

I morgen reiser jeg til England og blir borte i litt over ei uke.

Kanskje det gir inspirasjon til med blogging.

Vi får se.

Feiring med stor F

Kanskje det er på tide med livstegn her på bloggen igjen.

Her har jeg bl.a overlevd oppussing av gjesterom,

har nådd den nette alder av 60 (å huff a meg),

og sist men ikke minst, feiret den store dagen.

Oppussingen kommer i eget innlegg litt senere,

nå er det feiring det er snakk om.

Egentlig så bør vel alle feire sånne dager,

samle slekt og venner for å ha en hyggelig kveld sammen.

Grip dagen, feir mens vi kan, i morgen kan det være for sent,

 for ingen vet hva morgendagen bringer.

Heldigvis får en si.

Da får det bare våge seg at tallet 60

egentlig er litt "skumlere" enn 50, 

for nå er jeg jo granngivelig på vei til 70.

Pytt, pytt, alder er jo bare et tall da.

(Fattigmanns trøst er å trøste seg sjøl)

Jeg samlet rundt 40 gjester

 for å hjelpe meg med feiringen litt på etterskudd.

Gryterett med tilbehør ble servert,

venner stilte opp og bakte kaker til kaffen.

Med litt godt i både små og store glass

ble det riktig så flott stemning ut i de små timer.

 

God hjelp av ungdommene i familien hadde jeg også.

Elen (kveldens kjøkkensjef), Solveig og Elisabeth

Her kommer det noen bilder jeg vil dele med dere.

Tre venner fra skoletiden, Bjørg, Jane og meg selv.

Det vanket underholdning utpå kvelden,

det er vanlig på sånne seanser må vite.

Dagmar med venninder bidrog med tale og sang.

Det var ikke fritt for at jeg følte meg litt utafor her,

for jeg er da vanligvis med i dette gode selskap.

Dagmar overrakte et nydelig innrammet bilde av undertegnede.

Den engelskspråklige predikanten kom også på besøk

 sammen med en oversetter.

Skulle egentlig ha hatt med masse flere bilder,

men dette får holde.

TJUETI eller TOTUSENOGTI

Vi er kommet et godt stykke inn i det nye året,

og er jeg ennå ikke fortrolig med betegnelsen tjueti,

som visstnok er det korrekte å si.

Jeg får det bare ikke til. 

For meg er det noe barnaktig over det, 

uten at jeg sier at det er noe galt med det altså.

De fleste barn liker å lære seg å telle til ti,

til tjue også.

Når de da fortsetter reglen med

tjueen,tjueto  osv  

og kommer til tjueåtte, tjueni,

da er det at det skjærer seg

til å begynne med i læringsprosessen,

og så blir det tjueti i steden for tretti.

Så når jeg bruker den rette benevnelsen,

føler jeg at det blir feil.

Jeg kommer meg ikke videre i min læringsprosess.

(jeg kan da ikke bare si tretti, for det er feil)

Derfor blir det til at jeg oppfører meg høyst ukorrekt,

og så sier jeg

TOTUSENOGTI.

Med dette bildet av vakre steiner på ei strand i Wales,

ønsker jeg dere et fortsatt godt

TOTUSENOGTI.