Våren er vel den årstiden jeg liker best. Forventninger. Skal tro om værmeldinga holder det den lovet? Får vi kanskje en sommerdag eller to i mai? Selv om jeg "slåss" med bare nevene mot alskens ugress som har det med å dukke opp overalt, så er det våren som er min årstid. Når jeg sitter der på min brede bak og sliter med løvetann,kjerringrokk og andre ubudne gjester, da tenker jeg på mamman min som drev på akkurat på samme viset, år etter år. Tror nok at hun også gikk lei av og til. Kunsten er å finne noe å glede seg over sånn innimellom. Jeg gleder meg over bjørka og andre trær som "eksploderer" i grønt.
(jeg er ikke allergisk,heldigvis,men føler med alle de som lider seg gjennom våren og sommeren)
Den lille tua med hvitveis som fulgte med en ripsbusk jeg fikk av min tante for mange år siden,den lever og vokser seg litt større hvert år. Nå blomstrer hvitveisen, og tankene går da til min tante som forlengst er borte. I dag oppdaget jeg også at fiolene stod i blomst. Nydelig.
Vinteren har vært hard og frosten har tatt nesten alle mine rosebusker. Da er det på med krum hals og plante noen nye.
På formiddagen i dag hørte jeg et fint dikt på radioen, fikk ikke med med hvem som var forfatteren.
Kan ikke akkurat si at jeg er den typen som våkner morgenfrisk hver morgen, jeg er vel akkurat motsatt. En skal helst ikke snakke til meg før jeg har vært ute av senga i minst en time.
Her er ihvertfall diktet.
Jeg våkner glad hver morgen.
Det synger i mitt sinn.
Mitt hjertes skog er vårgrønn
som hagens grønne lind.
Jeg vet nok : I mitt ansikt
har årene satt spor,
men hjertet er en vårskog
hvor blå fioler gror.
Jeg går omkring beruset
av kjærlighet og vår.
Et hjørne av mitt hjerte
er ennå tyve år.
Jeg er glad for at et hjørne er tyve år, resten av hjørnene var adskillig eldre da jeg fikk kreket meg innomhus etter en luke/ryddemaraton som har pågått over hele helga. I morgen er det på'n igjen,hvis været holder. En ny dag med nye muligheter.
Ha en vårlig uke.
