Jeg heter Tilda og er ute på tur.

Hei.

Har du det bra i adventstiden?

Jeg heter Tilda, og jeg er en engel som du ser.

Jeg har sittet her naken i flere uker nå,

men endelig så fikk jeg nye klær i dag.

Ny kjole med blonder på,så nå har jeg det bra.

Hun som sydde meg
har betalt billett for meg i dag,

slik at jeg kan reise til mitt nye hjem.

Det er langt unna altså,

jeg må reise med bil, buss og 3 ferger.

Jeg tror jeg får det godt der jeg skal bo

Jeg er litt redd  også.

Redd for at jeg ikke skal rekke den tredje ferga.

Hvis jeg ikke gjør det

så  må jeg reise gjennom

en tunnel

for å komme dit jeg skal bo.

Det er det som gjør meg litt skjelven,

for jeg vet ikke hva tunnel er egentlig,

har bare hørt at de har snakket om det.

Jeg har heldigvis fått varme sokker og lue,

i tilfelle det er kaldt i den tunnelen

jeg kanskje må reise gjennom.

PS. Tunnelen går visst fra Kristiansund til Averøya.

Jeg skal bli P-kaill......

men det er ikke farlig.....

Nostalgisk broderi

Da jeg besøkte Bergen forrige uke,var vi innom flere

brukt/antikkbutikker, deriblant Fretex,hvor jeg fant denne duken.

Den var flekkete og skitten,men i dag har den fått flere omganger

med Milo og flekkfjerningspulver,

og resultatet må jeg si meg fornøyd med.

I mine tanker ser jeg for meg at denne duken

ble brukt på et bord i en stue som stod på stas,

der dørene bare ble åpnet på spesielle dager.

Et slikt liv blir det nok ikke i fortsettelsen for denne duken,

jeg har da ikke rom som står på stas,sånn er det bare ikke nå.

Den er tiltenkt en plass på spisebordet,

mitt gamle velbrukte bord som visstnok stammer fra de harde trettiåra.

Du skal se bordet og duken kommer til å gå godt i lag.

Å jau da eg veit nok det......

Nå når jeg har nådd det som 

vel kan kalles moden alder,

er jeg mer obs enn noensinne

på disse furene en får midt i glaningen.

Om en bare kunnet gjemme
noen av dem med klær,

men neida,her skal alt
blottlegges.

Noen av gropene tilskrives smil og latter,

de kalles smilerynker,

og gudene skal vite at jeg har da hatt

mye moro opp igjennom årene,

så da får jeg finne meg i dem.

De verste er disse nedoverstripene

en får på hver side av munnen,

de er dype som plogfurer

og gjør at en får et ublidt uttrykk selv om en har det moro.

I disse dager  (ihvertfall for min del)

da utstrakt bruk av
antirynkekrem

ikke lenger har noe for seg,

dukker dette klistremerket opp på et veiskilt i pittoreske Bergen.

O du salige!!!

I et halvt sekund lar jeg meg overbevise

om at lappen var der for meg,

kun for meg,

du store tid,

balsam for sjelen.

Men egentlig var det vel som

å tisse i buksa

for å holde varmen,

akk så kortvarig en lykke.

Nei,her må det hardere lut til,

botox eller kirurgisk inngrep. 

 Jeg lot meg egentlig ikke lure av av teksten på klistremerket,

for :  Eg veit.......

PS. Da er det bare å håpe på at det kommer en og annen kommentar om at skjønnheten kommer innenfra.....

Da Ole Edvard og jeg spilte og sang julesanger.

At jeg skulle få oppleve dette da,

å få synge julesanger sammen

med de tre flotte tenorer

(de samme tenorene som har julekonserter

sammen med Hanne Krogh nå i desember)

og attpåtil bli akkompagnert av

Ole Edvard på trompet!!!

Det var stort altså.

(...at det var lysfest i Bergen

og minst 19.999 andre personer tilstede

 trenger vi ikke snakke så høyt om...)