Et inferno i hvitt utendørs - inne er det bl.a korsang

Da jeg våknet i dag var hele min verden hvit.

Jord, himmel og hav, alt var hvitt.

Det var snakk om stengte veier,

og vi har fått anbefalinger om å holde oss

innendørs hvis vi ikke absolutt må ferdes etter veiene.

Vi er innesnødd, ingen vits i å måke,

det fyker igjen med en gang likevel.

Her er det bare å vente til "han" gir seg litt.

Her er det snøskavler hvor

jeg knapt har sett en skavl før.

Jo min santen, det ble vinter tilgangs i år.

Når det blir oppholds igjen

er det å komme seg ut med kameraet,

her blir det mange flotte, unike motiv.
Mens vi venter på det er det perfekt vær ute
for å være inne og tenne lys, ha det godt og varmt og

kose seg med litt musikk.

Jeg  har vært på YouTube og funnet

den siste sangen vi skal øve inn med koret.

Det er svensk tekst av Ulla Härnborg,

musikken er det Joseph Haydn som har begått.

Den er så fin.

Kos deg og lytt til denne.

Oppussing og frimerker.

Oppussing og frimerker,

kan det ha noen sammenheng da?

I aller høyeste grad når det gjelder meg.

Hvor skal jeg begynne da mon tro?

Jo, det har seg slik at det ene soverommet i huset,

det som vanlige folk kaller gjesterom,

det er et slikt rom der ting og tang blir plassert.

(og jeg er faktisk så vanlig at jeg kaller det "gjesterommet", men det er lenge siden det har vært gjester der)

Nå har det seg slik at fruen, altså meg,

har bestemt seg for å shine opp dette rommet,

og da kjære leser, må rommet tømmes,

noe som ikke er gjort i en håndvending.

Datamaskinen får stå en stund ennå, der er det et virvar av ledninger og plugger, så det verste gjemmes til slutt.

Det første jeg gjorde var å angripe klesskapet.

Det har vært lagerplass for  noen av min eldste datters eiendeler. Der er det meste pakket i kasser,klart til avhenting.

Så var det de lekene jeg har på lur til barnebarnet kommer,

Lego, tegnesaker, Nabbiperler, biler, bøker.

En viss systematisering er utført der.

Det neste var serviettsamlingen min.

Jo da, bare le, du leste riktig. 

Denne samlingen har nylig hatt en opprydding,

så det var egentlig enkelt, måtte bare  finne

en ny eske til  bytteserviettene, 

(......og her ler du sikkert  litt mer..... Ha ha, bytteservietter du liksom, gamle dama på snart 60.... Ha ha)  

Så var det de hundreogørten permene i bokhylla,

her er det permer for det meste,

håndarbeidsoppskrifter, lønnsslipper, skattekort, selskapssanger,begravelsessanger,

min perm, din perm, vår perm 

og gudenevethvemsinperm.

Her er vel en  kategori der det trengs

at jeg finner en hard hand og faktisk bruker den.

På dette rommet står det også et skrivebord

 og venter på å bli donert.

I tillegg har jeg en kommode her,

og sist jeg gløttet i en av skuffene,

fant jeg, tro det eller ei, 

noen uferdige broderier.

 

Men det som har tatt tid er,

nå kommer vi til sammenhengen,

det er frimerkesamlingen min.

Den har vært forsømt i flere år nå,

så frimerkene har bare hopet

seg opp i poser og esker.

Nå har jeg altså puslet med

disse små papirlappene i 3 dager

og fått sortert satt i album.

Resten er sortert etter årstall

og skal doneres til Tubfrim.

Det er et fantastisk mangfold

i denne frimerkeverdenen,

utrolig mange flotte kunstverk, 

ta en titt neste gang du er så heldig å få brev.

Hvis jeg noen gang blir ferdig med oppussingen av dette rommet,skal jeg ihvertfall legge ut bilder av det.

I mellomtiden blir det bilder av frimerker.

Hilsen fra

som tror hun er normal.

Så kom regn og mildvær

Så kom det som mange av oss frykta,

mildvær og regn.

Tenk det, regn, nå som det var så

 vakkert med den hvite snøen.

Nå skal det ikke stikkes under en stol

at mange,veldig mange,

har ønska seg nettopp dette,

sørvest og regn.

Men kjære dere i den kategorien,

ser dere ikke hvor grått og fargeløst det er da? 

Når sant skal sies,

så er grått en av de fargene jeg liker veldig godt,

inne i huset,ikke på en vinterhimmel.

Inne kan du slenge på fargeklatter her og der for å kvikke opp.

 Veiene er en annen sak,

der  er det knapt nok farbart.

Tjukk holke gjør at det er risikabelt å ferdes der,

spesielt gjelder vel dette sideveier

som er nedprioritert når det kommer til strøing.

Nei,gi meg vinteren tilbake

med skikkelig vinterføre på veiene.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Hvis vinteren kommer tilbake, 

skal  tro om jeg da får tilbake kunstverket

mitt på fjøla på balkongen?

Jeg mener ikke likedan som dette, men noe i samme duren.

...eller skal døde strå mot en malingsslitt hyttevegg

komme til "liv" med tykke rimlag?

Vi får vente og se....

Hakke Hakkespett i farta.

 

Innimellom alle svarttroster,finker,

meiser og en enslig rødstrupe,

dukket denne gjesten opp for å smake på meisebollene.

Den har vært her dagstøtt nå den siste uka,

men den er meget sky og ikke så lett å få tatt bilde av.

Dette bilde er av dårlig kvalitet,

men det beste jeg har klart å få til så langt.

Det gjør det ikke bedre at det er tatt gjennom

et meget skittent vindu....

( uff da,der røpet jeg at jeg manglet det der husmorgenet...)

Glemte nesten å si at gjesten min heter

gråspett,

og den er veldig lik

sin litt større slektning, grønnspetten.

Balsam for kropp og sjel.

En ny tur ut i Guds frie natur i dag,

og hvilken natur!!!!

Når hele hodet fylles av sånne inntrykk som i dag,

har jeg vanskelig for å forstå de som sutrer

over en slik vinter og gjerne vil ha

sørvestkuling og plaskregn for å bli kvitt den.

De kan ikke ha lagt merke til fargespillet

som vi er vitne til disse dagene.

De kan heller ikke ha lagt merke til at dette er

 balsam for kropp og sjel.

Så priviligerte vi er som bare  kan ta skiene på

og dra avgårde i uberørt natur. 

Så deilig å kunne stoppe opp og
lytte til den totale stillhet,

studere spor etter hare og rype

og  la seg fasinere av snøkrystaller

som glitrer som diamanter. 

Kan en  bedre ha det?

 

Dette bilde er tatt mot Tustnafjella.

Frostrøyken ligger som et hav over myrene.

Dette motivet er knipset fra balkongen.

Flotte farger syns nå jeg.

Rundballer kan også være vakre i solskinn og frostrøyk.

                          Dette blir kanskje julekort 

                          i desember.

Ny skitur idag.

På tross av at enkelte muskelgrupper 

protesterte vilt i smerte i dag,

så la jeg likevel ut på en ny skitur.

Samme distanse som gårsdagen.

Det ble tøffe tak i ordets rette forstand.

 De siste skilengdene

opp til huset vårt ved øktas slutt,

var omtrent som slow motion å regne. 

Her var det ikke mer å hente,

jeg tok en Nordthug,

uten sammenligning forøvrig,

og måtte innse at andreplassen var et faktum.

Jeg ble slått av en

som måtte ta av seg skiene

og ta seg fram til fots de siste 500 metrene,

han som slo Nordthug beholdt skiene på han....

Her er et stemningsbilde fra dagens tur,

en kan da ikke bare gå på ski,

må jo ta bilder også. 

Vinter på Smøla

Kong Vinter har festet sitt grep på Smøla,

og de fleste av oss vet vel å sette pris på det.

Det er da så inni hampen vakkert,

så la oss nyte det så lenge vi har mulighet til det.

Dagen i dag har stått i skiturens tegn.

Det har vært skitur med kakao,

kaffe eller rødvinsgløgg på termos.

Det har vært brente pølser på bål,

og sotsvarte, glade barnemunner.

En snill nabo har kjørt opp løype for oss,

og bra er det for det gjorde det

litt lettere å ta seg fam i terrenget.

Når sant skal sies så har jeg

i dag oppdaget muskelgrupper

jeg knapt visste jeg var i besittelse av.

På hjemveien hadde solen så smått

begynt å forberede sin sengetid,

og det fargespillet

som vi var vitne til var helt utrolig.

Jeg har ikke fått festet noe av det

 på minnebrikken,

men her er noen andre bilder

for å vise hvor vakkert

det kan være her ute i havgapet.

 

              Kjekt med bål til pølsestekinga.

En bønn for det nye året.

En søvnløs natt er over,

og tårer tørket inn.

Skal tro om nyttår lover

litt mindre "regn og vind"?

Så, kjære Gud, jeg ber deg

om hjelp til å forstå.

Jeg ber deg om å stoppe meg

hvis orda strømmer på.

Ja, klyp meg hardt i øret

og dra meg så i håret,

jeg ber om at du gjør det

så ingen mer blir såret.

Stopp tanker før de kommer

som ord i atmosfære.

Fjern alt hva gammelt rommer,

så kanskje jeg kan lære.

Jeg ber om litt erindring

om hva er gjort og sagt,

da blir det ingen hindring

for nye planer lagt.

Tålmodighet jeg trenger,

levert med skjøtestykker,

rundt halsen jeg den henger

som kosteligste smykker.

Så kjære Gud jeg håper

at jeg den hjelpen får,

for det er hva jeg trenger

inn i det nye år.

(Bildet er lånt fra internett.)