Stoffgal.... Hvem? Jeg?

Joda, jeg er nok en smule stoffgal.

Det er i grunnen et "ikketema" når det gjelder diskusjon,

jeg er avhengig og klarer ikke å si si nei.

Her om dagen ringte en nabo og fortalte om

stofflageret

de fant da de ryddet i huset som sønnen hadde kjøpt.

Skulle de kaste det,

eller ville jeg ha det?

For et spørsmål!!!

En kaster da ikke stoff,

klart jeg ville adoptere det.

Naboen kom med 6 kasser stoffer i alle

mulige farger og kvaliteter!

Supert!!!!!

Her er det masse jeg kommer til å få bruk for,

det er helt sikkert.

Nå har jeg sortert det hele,

tellekantene lyser imot meg så lenge det varer,

alt er klart til bruk.

Jeg har funnet ut at det er ca.95 forskjellige tellekanter der.
Her er bilder av herlighetene,

bildene er snudd,men det gjør vel ikke noe?
Takk til den dama som var like stoffgal som meg,

og takk til naboen som tenkte på meg midt oppi all ryddinga.

Ikke noe galt med Hønefoss,men.....

Nei da,

det er slettes ikke noe galt med Hønefoss,

ikke såvidt meg bekjent,

men jeg er ikke derifra,

har vel bare såvidt kjørt forbi et par ganger.

Hvorfor i allverden er det da slik at

hver gang jeg er på min egen eller andres blogger

så ser det ut som om jeg er fra Hønefoss.

Jeg har prøvd gang etter gang å fortelle Feedjit

at jeg er fra Smøla,

men det vil ikke Feedjit vite noe av,

Smøla er ikke på det kartet Feedjit bruker,

forståelig nok,

for Smøla er bare en liten prikk av en øy her ute i havet.

Så prøver jeg å godsnakke med Feedjit,

spørre om Kristiansund,

kanskje Kristiansund eller Baillbyen

er en plass som kan godtas?

Joda,Feedjit godtar det, for en liten stund,

for jeg har ikke før snudd ryggen til

før Feedjit peker nese

og påstår at jeg fremdeles er fra Hønefoss.

Det ser ut til at jeg bare må godta min skjebne.

Heldigvis

så er det ikke noe galt med Hønefoss,

ihvertfall ikke som jeg vet om......

Pakke fra Canada / Parcel from Canada

I dag fikk jeg pakke fra
Canada.Spenningen var stor,for denne pakken har jeg ventet på en god stund nå. Jeg deltok i et veskebytte,satt i scene av Solveig på hennes blogg.
Vesken var innpakket i blått silkepapir,og det fulgte med et fint kort med en personlig hilsen på.
Det var en romslig veske med nøkkelring og flere ekstra lommer inni, vesken var sydd i et grovt materiale og hadde en strikket hank. Fargene var midt i blinken for meg og jeg tror jeg skal innvie den på bytur i morgen.Tusen takk Ella May. .

I got a parcel from Canada today. I've been waiting for this parcel for a while, so I felt rather excited. I took part in a "bag swap" arranged by my daughter on her blog. The bag was nicely wrapped in blue paper,followed by a nice card. The bag is quite roomy, it has a keyring inside and several extra pockets. The material is rough and the shoulderstrap is knitted. The colours are just rigth for me. I think I'll use it tomorrow going to town. Thank you Ella May.

Ei trivelig nissehelg.

I helga har det vært nissesying på Averøya.
Asbjørg og jeg har snakket om dette i to år,
og nå ble endelig planene satt ut i livet.
Fra materialpakker fra Isolde Garm

klarte vi å omskape ull og trikot

slik at to nisser så dagens lys.
Egentlig skulle vi ha sagt "nattens lys",
for klokka viste 3 natt til søndag da siste
bena ble sydd på.
Dette var moro!!!
Vi skal skal prøve å få gjort
dette til en årviss tradisjon.

Her er det full konsentrasjon om produksjonen av nissehodet........

.....og her er det andre enden det dreier seg om......

Her studeres en av nissene som ble sydd for flere år siden.Det var greitt egentlig,å ha noe å se etter,for det er da så utrolig mye som går i glømmeboka etter noen år.
Her er et tidligere innlegg om mine to Isoldenisser

Etter mye latter og et par glass rødvin,er da endelig nissekroppene ferdig.Nå mangler de bare hår og skjegg, og sist, men ikke minst, klær.

Her sitter det en Averøying og en Smølværing klar til å få hår og skjegg. Etterpå er det påkledning før de slippes ut i den store nisseverdenen.

Vakre Wales

Denne uka har jeg oppdaget et lite paradis,

vakre Pembrokeshire i Wales.

Vi bodde i den lille landsbyen Solva,

på en av de lokale pubene, Ship Inn.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Det hører med til historien at jeg fant Solva ved en tilfeldighet,

i en artikkel i et ukeblad.

Der var det fortalt om en norsk dame som bodde i Solva,

hun testamenterte det meste hun eide til landsbyen og dens beboere.

Vi traff forresten David,

naboen som arvet katta hennes.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Tiden i Wales brukte vi til turgåing, det var flotte turstier overalt.

Det ble mye gåing langs klippene,

og til tider kunne det være litt nifst

for en med tilløp til høydeskrekk.

Vill og vakker natur, flotte strender og idylliske fiskerlandsbyer.



Idylliske Solva



Her vandret vi på stier langs klippene.

Her er "hovedgata" i nedre del av Solva. Vi ser også Ship Inn, puben der vi bodde.

Jeg har det da bra jeg

Ja her har det vært bloggtørke,det skal være visst.

Jeg sitter her å tenker på at jeg må ha et bilde å skrive om,

men det er da slett ikke nødvendig. Kanskje jeg bare skal

prøve å få ut noen av tankene som jeg tenker.

Pga årsaker jeg ikke skal gå inn på her,er jeg ikke så fysisk aktiv lenger.

Det krever litt å få vasket kjøkkengolvet.

Det krever utrolig mye å få ut teppene fra stua,

de har omtrent doblet vekten på et år, slik føles det ihvertfall.

Turene med staver i terrenget er noe jeg savner,

men det skal bli igjen,helt sikkert.

Må bare vente til alle prøver er tatt.

Inntil da er det bare å "døtte" opp håret,

kline på litt make up,

ta seg en tur ut og smile til verden.

For det er da så utrolig mange som har det verre enn meg.

Jeg har det da bra jeg.

I går vant jeg litt penger på Extra.

Ikke millioner,

nei da så langt ifra,
men det var nok til å si at det "made my day".

Jeg har det da bra jeg.

I mai var jeg på ferie i Irland.

I august/september stod England for tur.

Neste reisemål er Wales,der skal jeg tilbringe uken som kommer.

Jeg har det da bra jeg.

I det siste har det vært en del feiring av unge 50-åringer.
Det får meg til å tenke på at det til neste år faktisk er

ti år siden jeg var en av disse unge.

Skal jeg feire det da?

Er det noe å feire da,tenker jeg enkelte ganger.

Kanskje.

En ypperlig grunn til å feire at en har kommet så langt her i livet.

På den andre siden så er det trist å tenke på

at en har levd størsteparten av livet

og at nedtellingen har begynt for en god stund siden.

Men det er vel dette som er livet, ikke sant.

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt andpusten,

men man får en mye bedre utsikt."

Kloke ord,sagt av Ingrid Bergman.

Jo jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å feire,

tromme sammen familien og den unike vennegjengen.

Jeg har en flott unnskyldning til å ha en fest.

Jeg har det da bra jeg, ikke sant?

PS.

Fant dette sitatet av en ukjent i lokalavisa i dag:

Alder har ikke stort å si -

med mindre du er en ost.

Båttur

I dag har jeg vært så heldig å få bli med
Kåre og Eva (Min bror og hans kone)på båttur.
Her legger vi Skjellvågen bak oss,
det samme med Tustnafjell og vindmøller.
Målet er å gå i land på holmer og skjær.
Jeg har ikke vært på båttur her
på utrolig mange år,så det var ikke fritt
for at det var klump i halsen hos meg.


Her er hva vi var på jakt etter i dag,
moltebær
myke,gule og smakfulle godbiter.

Turen gikk forbi holmer og skjær,
med og uten hus...


I fjæra fant jeg denne digre,perforerte ruggen av en stein.
Naturen er mangfoldig.



Et berg med oransje lav er også fint å se på


Her er Eva med spannet sitt.


Her er det jeg fant av dette smakfulle gullet.
Moltekremen til jul er i boks.