Kanskje det er på tide med livstegn her på bloggen igjen.
Her har jeg bl.a overlevd oppussing av gjesterom,
har nådd den nette alder av 60 (å huff a meg),
og sist men ikke minst, feiret den store dagen.
Oppussingen kommer i eget innlegg litt senere,
nå er det feiring det er snakk om.
Egentlig så bør vel alle feire sånne dager,
samle slekt og venner for å ha en hyggelig kveld sammen.
Grip dagen, feir mens vi kan, i morgen kan det være for sent,
for ingen vet hva morgendagen bringer.
Heldigvis får en si.
Da får det bare våge seg at tallet 60
egentlig er litt "skumlere" enn 50,
for nå er jeg jo granngivelig på vei til 70.
Pytt, pytt, alder er jo bare et tall da.
(Fattigmanns trøst er å trøste seg sjøl)
Jeg samlet rundt 40 gjester
for å hjelpe meg med feiringen litt på etterskudd.
Gryterett med tilbehør ble servert,
venner stilte opp og bakte kaker til kaffen.
Med litt godt i både små og store glass
ble det riktig så flott stemning ut i de små timer.
God hjelp av ungdommene i familien hadde jeg også.
Elen (kveldens kjøkkensjef), Solveig og Elisabeth
Her kommer det noen bilder jeg vil dele med dere.
Tre venner fra skoletiden, Bjørg, Jane og meg selv.
Det vanket underholdning utpå kvelden,
det er vanlig på sånne seanser må vite.
Dagmar med venninder bidrog med tale og sang.
Det var ikke fritt for at jeg følte meg litt utafor her,
for jeg er da vanligvis med i dette gode selskap.
Dagmar overrakte et nydelig innrammet bilde av undertegnede.
Den engelskspråklige predikanten kom også på besøk
sammen med en oversetter.
Skulle egentlig ha hatt med masse flere bilder,
men dette får holde.