I går ble det to nye bloggere i slekta.
Min søster og en av hennes døtre gjorde sitt inntog i denne utrolige store bloggverden. Dette er en liten uhøytidelig hilsen til dem, skrevet på dialekt, det datt bare ned i hodet mitt.
Det er vel ikke helt korrekt å kalle det siste verset for Limerick,men sjitt au, hva gjør det vel om det er et par stavelser for mye?
Ei blogglysten dame frå Smøla
satt attmed pc'n å knøla.
Ho følt slik en trang
te å kåmma i gang,
så no sett ho me bloggen å tøla...
... å dattera som fløtta te by'n
tok blogginga kjapt som et lyn,
men sovna frå pc å mus,
midt i et innlegg om Bruce
så da va ho sekkert litt av et syn.
16.juli
Nå føler jeg at jeg må inn å redigere litt her. Det har seg nemlig slik min søsters yngste datter også har kastet seg på bloggbølgen,å da må vel også hun få et lite vers.
Ho Elen Johanne i Baillsund
vart sjalu på slekta i grunn.
Æ å vil ha
slik blogg sa ho da,
så no blogga ho å,kvar ledig stund.
2 egt. Steampunk-kake
for 5 år siden
3 kommentarer:
Ha,ha.. Herlig dikt Tante:)
Snakk om å bli tatt på kornet. Stemmer på en prikk dette. Og ja æ trur nok at æ kan bli hekta
Æ bære måtta gjærra d sjø. Vil no ikkje sei du knøla da,men måtta no finn nåkkå som rima på Smøla.
Legg inn en kommentar