Vakre Wales

Denne uka har jeg oppdaget et lite paradis,

vakre Pembrokeshire i Wales.

Vi bodde i den lille landsbyen Solva,

på en av de lokale pubene, Ship Inn.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Det hører med til historien at jeg fant Solva ved en tilfeldighet,

i en artikkel i et ukeblad.

Der var det fortalt om en norsk dame som bodde i Solva,

hun testamenterte det meste hun eide til landsbyen og dens beboere.

Vi traff forresten David,

naboen som arvet katta hennes.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Tiden i Wales brukte vi til turgåing, det var flotte turstier overalt.

Det ble mye gåing langs klippene,

og til tider kunne det være litt nifst

for en med tilløp til høydeskrekk.

Vill og vakker natur, flotte strender og idylliske fiskerlandsbyer.



Idylliske Solva



Her vandret vi på stier langs klippene.

Her er "hovedgata" i nedre del av Solva. Vi ser også Ship Inn, puben der vi bodde.

Jeg har det da bra jeg

Ja her har det vært bloggtørke,det skal være visst.

Jeg sitter her å tenker på at jeg må ha et bilde å skrive om,

men det er da slett ikke nødvendig. Kanskje jeg bare skal

prøve å få ut noen av tankene som jeg tenker.

Pga årsaker jeg ikke skal gå inn på her,er jeg ikke så fysisk aktiv lenger.

Det krever litt å få vasket kjøkkengolvet.

Det krever utrolig mye å få ut teppene fra stua,

de har omtrent doblet vekten på et år, slik føles det ihvertfall.

Turene med staver i terrenget er noe jeg savner,

men det skal bli igjen,helt sikkert.

Må bare vente til alle prøver er tatt.

Inntil da er det bare å "døtte" opp håret,

kline på litt make up,

ta seg en tur ut og smile til verden.

For det er da så utrolig mange som har det verre enn meg.

Jeg har det da bra jeg.

I går vant jeg litt penger på Extra.

Ikke millioner,

nei da så langt ifra,
men det var nok til å si at det "made my day".

Jeg har det da bra jeg.

I mai var jeg på ferie i Irland.

I august/september stod England for tur.

Neste reisemål er Wales,der skal jeg tilbringe uken som kommer.

Jeg har det da bra jeg.

I det siste har det vært en del feiring av unge 50-åringer.
Det får meg til å tenke på at det til neste år faktisk er

ti år siden jeg var en av disse unge.

Skal jeg feire det da?

Er det noe å feire da,tenker jeg enkelte ganger.

Kanskje.

En ypperlig grunn til å feire at en har kommet så langt her i livet.

På den andre siden så er det trist å tenke på

at en har levd størsteparten av livet

og at nedtellingen har begynt for en god stund siden.

Men det er vel dette som er livet, ikke sant.

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt andpusten,

men man får en mye bedre utsikt."

Kloke ord,sagt av Ingrid Bergman.

Jo jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å feire,

tromme sammen familien og den unike vennegjengen.

Jeg har en flott unnskyldning til å ha en fest.

Jeg har det da bra jeg, ikke sant?

PS.

Fant dette sitatet av en ukjent i lokalavisa i dag:

Alder har ikke stort å si -

med mindre du er en ost.