onsdag, desember 02, 2009

Å jau da eg veit nok det......

Nå når jeg har nådd det som 
vel kan kalles moden alder,
er jeg mer obs enn noensinne
på disse furene en får midt i glaningen.
Om en bare kunnet gjemme
noen av dem med klær,
men neida,her skal alt
blottlegges.
Noen av gropene tilskrives smil og latter,
de kalles smilerynker,
og gudene skal vite at jeg har da hatt
mye moro opp igjennom årene,
så da får jeg finne meg i dem.
De verste er disse nedoverstripene
en får på hver side av munnen,
de er dype som plogfurer
og gjør at en får et ublidt uttrykk selv om en har det moro.
I disse dager  (ihvertfall for min del)
da utstrakt bruk av
antirynkekrem
ikke lenger har noe for seg,
dukker dette klistremerket opp på et veiskilt i pittoreske Bergen.



O du salige!!!
I et halvt sekund lar jeg meg overbevise
om at lappen var der for meg,
kun for meg,
du store tid,
balsam for sjelen.
Men egentlig var det vel som
å tisse i buksa
for å holde varmen,
akk så kortvarig en lykke.
Nei,her må det hardere lut til,
botox eller kirurgisk inngrep. 

 Jeg lot meg egentlig ikke lure av av teksten på klistremerket,

for :  Eg veit.......




PS. Da er det bare å håpe på at det kommer en og annen kommentar om at skjønnheten kommer innenfra.....

3 kommentarer:

Aud Jorunn sa...

Den gjer jo det Sigrunn :)
Rart om en ska gå gjennom livet "glatt som ei banræv"
Nei takke meg te at livet og artigheta forøvrig har satt sine spor

Sigrunn sa...

Takk til den første kommentaren.Det er godt å ha slekta å lite på :)

Unknown sa...

Neste kommentar er selvfølgelig også fra slekta;-)
Hver en fure, hver en linje, hvert et strek vitner om et levd liv...jeg vil heller våkne opp om morgenen, og møte meg selv og livet mitt i speilet, enn en "fremmed" stram dame som ikke vil vise at hun har levd...(selv om vi alle kanskje har drømt om...eller vurdert iallefall en liten klatt krem innimellom)