søndag, april 19, 2009

Hvordan har du det?

Jo takk, bare bra.
Det er vel det svaret du som oftest får når du stiller det spørsmålet, ikke sant? Jeg har begynt å si sannheten når noen spør meg,med stor fare for at jeg blir sett på som ei sytete kjerring som elsker å snakke om sykdommen sin, og i tillegg så er det kanskje siste gang denne "noen" stiller dette spørsmålet. Alt dette kan jeg leve med. Hva som er vanskelig å leve med er at jeg for tiden er redusert til en sofasliter,det pga av at jeg er blitt feilmedisinert. Denne feilen førte til mitt lille "lynnedslag" omtalt i et tidligere innslag på bloggen.
Jeg skulle nå ha "flagret" som en sommerfugl fra bed til bed i hagen,travelt opptatt med å rydde.I stedet sitter jeg da her å tenker på alt jeg skulle ha gjort.
Ironisk nok er en sommerfugl symbolet til den foreningen som brer sine vinger ut for oss som har denne kroniske sykdommen. Sjekk her og les litt om oss.
Kanskje du også tenker som jeg gjorde før jeg visste bedre,at lavt stoffskifte var noe feite damer unnskyldte seg med når kiloene la seg på sidebeina.Så nå sitter jeg altså her og er en av disse feite damene som i verste fall har lagt på seg 10 kg siden desember. I tilegg er jeg nesten helt uten energi,føler at det lille som er her av den sorten bare strømmer ut av fingertuppene,sånn kjennes det ut ihvertfall.Hvis jeg en dag klarer å vaske et par golv,så står bøtta der mens jeg sliter sofa et par dager, og bøtta lurer på når den skal bli tømt.
Huden er tørr,ekstra tørr,og hårtapet er blitt større. Jeg har en ekkel metallsmak i munnen,sår i munnvikene,er til tider også svimmel. Vil du ha mer? Hodepine. Søvnløshet. Jeg blir også deprimert,med hodet i hendene kan jeg bare sitte der å være så utrolig fortvilet over at jeg ikke klarer å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre,å da er det tåreflom må vite.
I tillegg til alt dette blir jeg rett og slett forbannet på legen som ikke lyttet til hva jeg sa gang etter gang.
Jeg har vel insett at det ikke er noe vits i å bli forbannet,det bruker jeg sårt tiltrengt energi på.
I stedet prøver jeg å glede meg over vårens inntog, litt varmere i været, lysere kvelder og alle planter som våkner til live igjen, blant annet hestehov og hvitveis.





Sauer med små lam.

Jeg mater fremdeles mine mange flyvende venner. I treet utenfor vinduet er det er yrende liv,flere arter kommer hit for å få mat,her representert med disse tre: Gråspurv,grønnfink og rødstrupe.Jeg trenger ikke å bruke energi for å nyte synet av disse vakre skapningene, og det er positivt.




Gullfiskene i hagedammen begynner å bli aktive igjen. Fire av fem har klart vinteren, og det er positivt det også (ihvertfall for de fire).

I dammen er det også frosker. De har vært der og lagt i fra seg sine "gelêkladaser" som med tid og stunder skal bli små rumpetroll.Etter min mening er også det positivt,for det er utrolig gøy å følge denne utviklingen på nært hold.

Så kjære venn,hvis vi treffes og du spør hvordan jeg har det, kan det godt hende at jeg spør om du vil vite sannheten ,eller kan hende at jeg isteden forteller deg om de tre positive F-ene: Fuglene,fiskene og froskene.

Ha en fin vår.

6 kommentarer:

Unknown sa...

Villa bære send dæ æn stor (((klem))) æ, snille mamma'n min!

Heidi sa...

Ønsker deg god bedring, Sigrunn! Stoffskifte-problemer er no sjit, det kan nok mange skrive under på. Håper de finner riktig dosering av RIKTIG medisin, slik at kreftene kan vende tilbake - og du snart er å finne med bakenden i været, og nesa i blomsterbedet! :) Klem!

Sigrunn sa...

Tusen takk t dåkker begge to.

Unknown sa...

Fy Fillern For noen Friske,Fire, Fisker som overlevde...iallefall de Fire...vi kjem og ser på dem igjen utpå våren.
-og du blir ikke sett på som ei sytete kjerring iallefall! Ei BLID, sytete ei isåfall...Stor klem!

Kathrine Dyrnes Alfheim sa...

Uff da, du er blitt en av oss du også ja - enig med Heidi at stoffskifteproblemer er no sjit - og jeg håper inderlig og varmt at du blir bedre med medisiner.
Har hatt denne sjiten i 16 år snart, og det er noe man må leve med.....Lykke til, Sigrunn! Stikker innom i sommer jeg, på rundtur rundt nessa! Kanskje jeg har noen tips og råd på veien.....
Klem

annegrete sa...

Jeg vet ikke hvem du er, kom bare innom sia di tilfeldig..
Så bra at du bruker litt av tia du må sitte rolig til å fortelle oss andre hvordan du har det- og til å minne oss om å være takknemlige. + at vi skal svare ærlig når noen spør hvordan vi har det, det mener jeg virkelig! Det er så dumt å bruke tia vår på å late som at alt er greit hvis det ikke er det. Og bare ved ærlighet kan vi støtte og hjelpe hverandre, og bli glade i hverandre på en ordentlig måte.
God god bedring, og takk for at du skriver- og tar vakre bilder!