Høst er sopptid.

Jeg har en svakhet for de mange forskjellige

soppartene vi finner nå på høsten

Klarer ikke å la være å knipse bilder i hytt og pine.

Her er noen av de jeg så for et par uker siden.

Flammentanzen "flammer"

Rosene kom sent i år.

Noen tålte ikke den veldig kalde vinteren,og kom ikke i det heletatt,

men Flammentanzen ser ut til å tåle det meste,

det være seg frost, sørvestkuling og regn,

kald nordavind og masse sjøsprøyt.

Mine to klatrer på garasjeveggen

og kom i år med noen gedigne klaser med roser.

Ha ei fin helg, med eller uten roser.

Glemsom eller.....

Hvis dere har lest de forrige innleggene, vet dere at jeg har vært på hyttetur i helga. Skulle ikke være der lange stunda,bare fra fredag kveld til søndag, så det var ikke så mye som skulle medbringes akkurat, ingen grunn til å glemme noe hjemme. Litt mat ble pakket, likedan klær å sko for koselige spaserturer. Alt "lainet" opp klart til å bli plassert i bilen.Fruen hadde god tid og var slett ikke stresset, jo da det er helt sant, ikke engang et bittelite stresshormon var i nærheten. Været var nydelig, godt og varmt, så fruen reiste rimelig lettkledd og med sandaler på bena.Her hvor jeg bor må vi benytte ferge for å i det heletatt  kunne reise noen plass, og halvveis til fergen begynte det å murre litt inne i fruens hode, en følelse av å ha glemt noe bare fortsatte å trykke på i øverste etasje. Det var en følelse av at mine tursko fremdeles stod "lainet" opp i vindfanget, men nå mutters alene. Det var ingen vits i å stoppe  for å ta en titt i bagasjerommet, for det var uansett ikke tid til å gjøre vendereis, en må da nå ferga. Vel framme på fergekaia konstateres det at murringen hadde rett, skoene var ihvertfall ikke i bilen. Her var jeg prisgitt mine sandaler for å brøyte meg rydning gjennom lyngtuene. På ferga var jeg heldig og traff en venninne som hadde et par støvler å låne bort, men de var 2 størrelser mindre enn det jeg bruker. Klarte å presse undersåttene nedi disse støvlene, men kunne ikke basere på å gå så veldig lange turer i dem, fant fort ut at det ville bli litt for pinefullt. Neste dag måtte jeg bare finne veien til nærmeste tettsted for å handle nytt fottøy.Dette var historien om min gryende (kan diskuteres) senilitet som kostet meg 400 kroner, og her er investeringen  min, støvler med blomster på.

Hun visste det ville komme en gang...

Da vi var på hytta i helga (se forrige innlegg) ble jeg litt "mimrete".

Syns det var litt gøy med dette skiltet som i alle år,

ihvertfall siden 1997,

har hengt utenfor dodøra.

Det viste jo tydelig at dette var plassen for alle "trengende"

å oppholde seg for en stakket stund,

selv om det altså bare var et frysedo bak døra.

Men nå, 13 år senere, kommer skiltet til sin rett,

for nå er det Water Closet der inne.

Kunstneren bak skiltet er Elisabeth som da var 11 år.

Kunstneren fra 1997  holder nå på med siste året

ved kunsthøyskolen i Bergen, tekstillinja,

og står i disse dager på farten til Rotterdam

for å være utvekslingsstudent der fram til jul.

Spennende.

Lykke til, Elisabeth.

Hytta vår.

I dag drar jeg på hytta sammen med datter og barnebarn.

Da blir det vel litt turgåing,

kanskje litt fisking og helt sikkert blåbærplukking.

Hytta vår er alt for lite brukt,

men siden det nå er kommet både dusj og vannklosett i hus,

kan det være litt mer fristende for den yngre garde å bruke den.

Her er noen bilder.

Hytta vår er bygd inn i terrenget så den er ikke enkel å finne.

Hvis du ikke vet hvor hytta ligger,

kan det hende at du plutselig befinner deg på taket av den.

Når du ser pipa som stikker opp skjønner du det,

rusler litt tilbake og finner kanskje stien,

 hvis den ikke er alt for gjengrodd da...

Hvis du da finner stien,

finner du også noen steiner som er lagt opp trinnvis ned til hytta,

da er du på rett vei.

Følg trappa ned til terrassen,

noen flere trinn leder deg ned til neste terrasse

der du kommer til inngangen.

Her er baksida av hytta.

Til høyre ser du terrassen der hvor inngangen er.

Ha ei superfin helg alle sammen.

Det er ikke rare greiene akkurat.....

Som tittelen røper så er det ikke rare greiene i år,

og med det mener jeg i drivhus og i hage.

Et lite brukket ben i ankelen og 6 uker i gips kan vel ta det meste av skylda.

Av og til er det da greit å ha noe å skylde på, ikke sant?

Det siste jeg gjorde før bruddet var et faktum, var å så frø.

Jeg sådde tomat,agurk og vannmelon, og frøene spirte,

små planter ble til store planter,

selv om jeg ikke kunne yte den "service" de fortjente.

Tomatplantene var de som vokste aller raskest.

Masse frodige blad og noen få blomster.

Det blir ikke akkurat noen rekordavling,

men en smak kan det vel bli.

Blomstene er ihvertfall flotte når en kommer nært innpå dem.

Så var det vannmelon.

Her måtte jeg "fly" fra blomst til blomst

med en liten myk kost for å bestøve dem.
Vakre blomster her også,

for ikke å snakke om de flotte, flikete bladene.

Her er et lite resultat av bestøvningen min.....

     ....og her er en litt større utgave,

        på størrelse med et eple akkurat nå,

               men forhåpentligvis blir det en forandring på det.

 

På vei til og fra drivhuset

nyter jeg synet av disse flotte revebjellene.

De krever ikke noe stell,

bare står der i all sin prakt og overskygger det faktum

at hagen min i år er  det største villniss en kan tenke seg.

.....men til neste år, trur eg.....

Ha ei fin helg alle sammen, med eller uten ugress.

Jordbær

I hagen har jeg en jordbærbinge i tre etasjer, bygd for noen år siden.

Innretningen er bygd opp av tre binger i forskjellig størrelser,

som en rektangulær "pyramide".

Jeg har vært maksimalt uheldig med mitt lille "jordbærsted".

Første året regnes ikke, da var det bare å få X antall planter i jorden,

noe avling kunne ikke forventes da.

Sommeren etterpå derimot,

skulle alt ligge tilrette for en dessert eller to,

men uflaks,

horder av jordbærsnutebiller invaderte mittt lille paradis

og la fra seg sine egg eller hva det nå enn er de legger.

Ihvertfall utviklet det seg gule larver som levde godt i det skjulte

og tok grådig for seg av røttene til mine planter.

Resultat: Døde planter som enkelt og greitt 

bare kunne løftes utav jorden uten særlig motstand.  

Neste sommer ble bingen "utleid" til purre,stangselleri og sommerkål,

med ganske bra resulat.

Men det var da jordbær jeg skulle ha der,

så jeg gikk på med krum hals og ukuelig optimisme

og fikk nye planter i jorden så snart leieforholdet var over.

 Alt så ut til å gå rette veien.

Våren kom, plantene så ut til å trives,

de vokste og så riktig så frodige ut.

Og så kommer, tro det eller ei,

 60- seksti villsauer

 vandrende gjennom alle hagene i nabolaget,

og da forsvant nesten alle plantene mine i magen på de sultne dyra.

For å gjøre en lang historie kort,

nye planter ble anskaffet, en kan da ikke gi opp,

et par år er gått og vi har fått smakt på jordbæra.

 

Jordbær og vaniljesaus er nå bare nydelig godt da...

Litt rørt jordbær i fryser'n ble det også

Blå blomst - Blue flower

Er den ikke vakker?

Stemorsblomsten.

Når en kommer nært innpå den

får en se disse perfekte tegningene.

Jovisst er naturen mangfoldig.

Trykk på bildet for å få en større utgave.

#######

Isn't it beautiful?

The Wild Pansy.

In Norway we call it Stepmother,

don't ask me why.

When you get close to it like here

you get to see these perfect "drawings".

What a variety we've got in the nature.

Press for enlargement.