Glemsom eller.....

Hvis dere har lest de forrige innleggene, vet dere at jeg har vært på hyttetur i helga. Skulle ikke være der lange stunda,bare fra fredag kveld til søndag, så det var ikke så mye som skulle medbringes akkurat, ingen grunn til å glemme noe hjemme. Litt mat ble pakket, likedan klær å sko for koselige spaserturer. Alt "lainet" opp klart til å bli plassert i bilen.Fruen hadde god tid og var slett ikke stresset, jo da det er helt sant, ikke engang et bittelite stresshormon var i nærheten. Været var nydelig, godt og varmt, så fruen reiste rimelig lettkledd og med sandaler på bena.Her hvor jeg bor må vi benytte ferge for å i det heletatt  kunne reise noen plass, og halvveis til fergen begynte det å murre litt inne i fruens hode, en følelse av å ha glemt noe bare fortsatte å trykke på i øverste etasje. Det var en følelse av at mine tursko fremdeles stod "lainet" opp i vindfanget, men nå mutters alene. Det var ingen vits i å stoppe  for å ta en titt i bagasjerommet, for det var uansett ikke tid til å gjøre vendereis, en må da nå ferga. Vel framme på fergekaia konstateres det at murringen hadde rett, skoene var ihvertfall ikke i bilen. Her var jeg prisgitt mine sandaler for å brøyte meg rydning gjennom lyngtuene. På ferga var jeg heldig og traff en venninne som hadde et par støvler å låne bort, men de var 2 størrelser mindre enn det jeg bruker. Klarte å presse undersåttene nedi disse støvlene, men kunne ikke basere på å gå så veldig lange turer i dem, fant fort ut at det ville bli litt for pinefullt. Neste dag måtte jeg bare finne veien til nærmeste tettsted for å handle nytt fottøy.Dette var historien om min gryende (kan diskuteres) senilitet som kostet meg 400 kroner, og her er investeringen  min, støvler med blomster på.