Jeg heter Tilda og er ute på tur.

Hei.

Har du det bra i adventstiden?

Jeg heter Tilda, og jeg er en engel som du ser.

Jeg har sittet her naken i flere uker nå,

men endelig så fikk jeg nye klær i dag.

Ny kjole med blonder på,så nå har jeg det bra.

Hun som sydde meg
har betalt billett for meg i dag,

slik at jeg kan reise til mitt nye hjem.

Det er langt unna altså,

jeg må reise med bil, buss og 3 ferger.

Jeg tror jeg får det godt der jeg skal bo

Jeg er litt redd  også.

Redd for at jeg ikke skal rekke den tredje ferga.

Hvis jeg ikke gjør det

så  må jeg reise gjennom

en tunnel

for å komme dit jeg skal bo.

Det er det som gjør meg litt skjelven,

for jeg vet ikke hva tunnel er egentlig,

har bare hørt at de har snakket om det.

Jeg har heldigvis fått varme sokker og lue,

i tilfelle det er kaldt i den tunnelen

jeg kanskje må reise gjennom.

PS. Tunnelen går visst fra Kristiansund til Averøya.

Jeg skal bli P-kaill......

men det er ikke farlig.....

Nostalgisk broderi

Da jeg besøkte Bergen forrige uke,var vi innom flere

brukt/antikkbutikker, deriblant Fretex,hvor jeg fant denne duken.

Den var flekkete og skitten,men i dag har den fått flere omganger

med Milo og flekkfjerningspulver,

og resultatet må jeg si meg fornøyd med.

I mine tanker ser jeg for meg at denne duken

ble brukt på et bord i en stue som stod på stas,

der dørene bare ble åpnet på spesielle dager.

Et slikt liv blir det nok ikke i fortsettelsen for denne duken,

jeg har da ikke rom som står på stas,sånn er det bare ikke nå.

Den er tiltenkt en plass på spisebordet,

mitt gamle velbrukte bord som visstnok stammer fra de harde trettiåra.

Du skal se bordet og duken kommer til å gå godt i lag.

Å jau da eg veit nok det......

Nå når jeg har nådd det som 

vel kan kalles moden alder,

er jeg mer obs enn noensinne

på disse furene en får midt i glaningen.

Om en bare kunnet gjemme
noen av dem med klær,

men neida,her skal alt
blottlegges.

Noen av gropene tilskrives smil og latter,

de kalles smilerynker,

og gudene skal vite at jeg har da hatt

mye moro opp igjennom årene,

så da får jeg finne meg i dem.

De verste er disse nedoverstripene

en får på hver side av munnen,

de er dype som plogfurer

og gjør at en får et ublidt uttrykk selv om en har det moro.

I disse dager  (ihvertfall for min del)

da utstrakt bruk av
antirynkekrem

ikke lenger har noe for seg,

dukker dette klistremerket opp på et veiskilt i pittoreske Bergen.

O du salige!!!

I et halvt sekund lar jeg meg overbevise

om at lappen var der for meg,

kun for meg,

du store tid,

balsam for sjelen.

Men egentlig var det vel som

å tisse i buksa

for å holde varmen,

akk så kortvarig en lykke.

Nei,her må det hardere lut til,

botox eller kirurgisk inngrep. 

 Jeg lot meg egentlig ikke lure av av teksten på klistremerket,

for :  Eg veit.......

PS. Da er det bare å håpe på at det kommer en og annen kommentar om at skjønnheten kommer innenfra.....

Da Ole Edvard og jeg spilte og sang julesanger.

At jeg skulle få oppleve dette da,

å få synge julesanger sammen

med de tre flotte tenorer

(de samme tenorene som har julekonserter

sammen med Hanne Krogh nå i desember)

og attpåtil bli akkompagnert av

Ole Edvard på trompet!!!

Det var stort altså.

(...at det var lysfest i Bergen

og minst 19.999 andre personer tilstede

 trenger vi ikke snakke så høyt om...)

Stoffgal.... Hvem? Jeg?

Joda, jeg er nok en smule stoffgal.

Det er i grunnen et "ikketema" når det gjelder diskusjon,

jeg er avhengig og klarer ikke å si si nei.

Her om dagen ringte en nabo og fortalte om

stofflageret

de fant da de ryddet i huset som sønnen hadde kjøpt.

Skulle de kaste det,

eller ville jeg ha det?

For et spørsmål!!!

En kaster da ikke stoff,

klart jeg ville adoptere det.

Naboen kom med 6 kasser stoffer i alle

mulige farger og kvaliteter!

Supert!!!!!

Her er det masse jeg kommer til å få bruk for,

det er helt sikkert.

Nå har jeg sortert det hele,

tellekantene lyser imot meg så lenge det varer,

alt er klart til bruk.

Jeg har funnet ut at det er ca.95 forskjellige tellekanter der.
Her er bilder av herlighetene,

bildene er snudd,men det gjør vel ikke noe?
Takk til den dama som var like stoffgal som meg,

og takk til naboen som tenkte på meg midt oppi all ryddinga.

Ikke noe galt med Hønefoss,men.....

Nei da,

det er slettes ikke noe galt med Hønefoss,

ikke såvidt meg bekjent,

men jeg er ikke derifra,

har vel bare såvidt kjørt forbi et par ganger.

Hvorfor i allverden er det da slik at

hver gang jeg er på min egen eller andres blogger

så ser det ut som om jeg er fra Hønefoss.

Jeg har prøvd gang etter gang å fortelle Feedjit

at jeg er fra Smøla,

men det vil ikke Feedjit vite noe av,

Smøla er ikke på det kartet Feedjit bruker,

forståelig nok,

for Smøla er bare en liten prikk av en øy her ute i havet.

Så prøver jeg å godsnakke med Feedjit,

spørre om Kristiansund,

kanskje Kristiansund eller Baillbyen

er en plass som kan godtas?

Joda,Feedjit godtar det, for en liten stund,

for jeg har ikke før snudd ryggen til

før Feedjit peker nese

og påstår at jeg fremdeles er fra Hønefoss.

Det ser ut til at jeg bare må godta min skjebne.

Heldigvis

så er det ikke noe galt med Hønefoss,

ihvertfall ikke som jeg vet om......

Pakke fra Canada / Parcel from Canada

I dag fikk jeg pakke fra
Canada.Spenningen var stor,for denne pakken har jeg ventet på en god stund nå. Jeg deltok i et veskebytte,satt i scene av Solveig på hennes blogg.
Vesken var innpakket i blått silkepapir,og det fulgte med et fint kort med en personlig hilsen på.
Det var en romslig veske med nøkkelring og flere ekstra lommer inni, vesken var sydd i et grovt materiale og hadde en strikket hank. Fargene var midt i blinken for meg og jeg tror jeg skal innvie den på bytur i morgen.Tusen takk Ella May. .

I got a parcel from Canada today. I've been waiting for this parcel for a while, so I felt rather excited. I took part in a "bag swap" arranged by my daughter on her blog. The bag was nicely wrapped in blue paper,followed by a nice card. The bag is quite roomy, it has a keyring inside and several extra pockets. The material is rough and the shoulderstrap is knitted. The colours are just rigth for me. I think I'll use it tomorrow going to town. Thank you Ella May.

Ei trivelig nissehelg.

I helga har det vært nissesying på Averøya.
Asbjørg og jeg har snakket om dette i to år,
og nå ble endelig planene satt ut i livet.
Fra materialpakker fra Isolde Garm

klarte vi å omskape ull og trikot

slik at to nisser så dagens lys.
Egentlig skulle vi ha sagt "nattens lys",
for klokka viste 3 natt til søndag da siste
bena ble sydd på.
Dette var moro!!!
Vi skal skal prøve å få gjort
dette til en årviss tradisjon.

Her er det full konsentrasjon om produksjonen av nissehodet........

.....og her er det andre enden det dreier seg om......

Her studeres en av nissene som ble sydd for flere år siden.Det var greitt egentlig,å ha noe å se etter,for det er da så utrolig mye som går i glømmeboka etter noen år.
Her er et tidligere innlegg om mine to Isoldenisser

Etter mye latter og et par glass rødvin,er da endelig nissekroppene ferdig.Nå mangler de bare hår og skjegg, og sist, men ikke minst, klær.

Her sitter det en Averøying og en Smølværing klar til å få hår og skjegg. Etterpå er det påkledning før de slippes ut i den store nisseverdenen.

Vakre Wales

Denne uka har jeg oppdaget et lite paradis,

vakre Pembrokeshire i Wales.

Vi bodde i den lille landsbyen Solva,

på en av de lokale pubene, Ship Inn.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Det hører med til historien at jeg fant Solva ved en tilfeldighet,

i en artikkel i et ukeblad.

Der var det fortalt om en norsk dame som bodde i Solva,

hun testamenterte det meste hun eide til landsbyen og dens beboere.

Vi traff forresten David,

naboen som arvet katta hennes.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Tiden i Wales brukte vi til turgåing, det var flotte turstier overalt.

Det ble mye gåing langs klippene,

og til tider kunne det være litt nifst

for en med tilløp til høydeskrekk.

Vill og vakker natur, flotte strender og idylliske fiskerlandsbyer.



Idylliske Solva



Her vandret vi på stier langs klippene.

Her er "hovedgata" i nedre del av Solva. Vi ser også Ship Inn, puben der vi bodde.

Jeg har det da bra jeg

Ja her har det vært bloggtørke,det skal være visst.

Jeg sitter her å tenker på at jeg må ha et bilde å skrive om,

men det er da slett ikke nødvendig. Kanskje jeg bare skal

prøve å få ut noen av tankene som jeg tenker.

Pga årsaker jeg ikke skal gå inn på her,er jeg ikke så fysisk aktiv lenger.

Det krever litt å få vasket kjøkkengolvet.

Det krever utrolig mye å få ut teppene fra stua,

de har omtrent doblet vekten på et år, slik føles det ihvertfall.

Turene med staver i terrenget er noe jeg savner,

men det skal bli igjen,helt sikkert.

Må bare vente til alle prøver er tatt.

Inntil da er det bare å "døtte" opp håret,

kline på litt make up,

ta seg en tur ut og smile til verden.

For det er da så utrolig mange som har det verre enn meg.

Jeg har det da bra jeg.

I går vant jeg litt penger på Extra.

Ikke millioner,

nei da så langt ifra,
men det var nok til å si at det "made my day".

Jeg har det da bra jeg.

I mai var jeg på ferie i Irland.

I august/september stod England for tur.

Neste reisemål er Wales,der skal jeg tilbringe uken som kommer.

Jeg har det da bra jeg.

I det siste har det vært en del feiring av unge 50-åringer.
Det får meg til å tenke på at det til neste år faktisk er

ti år siden jeg var en av disse unge.

Skal jeg feire det da?

Er det noe å feire da,tenker jeg enkelte ganger.

Kanskje.

En ypperlig grunn til å feire at en har kommet så langt her i livet.

På den andre siden så er det trist å tenke på

at en har levd størsteparten av livet

og at nedtellingen har begynt for en god stund siden.

Men det er vel dette som er livet, ikke sant.

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt andpusten,

men man får en mye bedre utsikt."

Kloke ord,sagt av Ingrid Bergman.

Jo jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å feire,

tromme sammen familien og den unike vennegjengen.

Jeg har en flott unnskyldning til å ha en fest.

Jeg har det da bra jeg, ikke sant?

PS.

Fant dette sitatet av en ukjent i lokalavisa i dag:

Alder har ikke stort å si -

med mindre du er en ost.

Båttur

I dag har jeg vært så heldig å få bli med
Kåre og Eva (Min bror og hans kone)på båttur.
Her legger vi Skjellvågen bak oss,
det samme med Tustnafjell og vindmøller.
Målet er å gå i land på holmer og skjær.
Jeg har ikke vært på båttur her
på utrolig mange år,så det var ikke fritt
for at det var klump i halsen hos meg.


Her er hva vi var på jakt etter i dag,
moltebær
myke,gule og smakfulle godbiter.

Turen gikk forbi holmer og skjær,
med og uten hus...


I fjæra fant jeg denne digre,perforerte ruggen av en stein.
Naturen er mangfoldig.



Et berg med oransje lav er også fint å se på


Her er Eva med spannet sitt.


Her er det jeg fant av dette smakfulle gullet.
Moltekremen til jul er i boks.

Skuldervesker / Shoulderbags

Her er noen smakebiter av det jeg har lagt ut på bloggbutikken min. Ta en tur innom der for å se resten. Husk at du kan klikke på bildene for å se de i større format,og at du også kan "bla" deg bakover for å se alle. Hvis du lurer på noe kan du legge igjen en kommentar.

Here you can see a few of the bags I've published on my Blog Shop. Please visit to look at all the others. Remember you can click for enlargements, and don't forget to go back in the blog ( click on "eldre innlegg") to view them all. If you've got any questions,please leave a comment.

Ny utstilling

Da er det sommer igjen, og det betyr utstilling på brygga. Her stiller jeg ut vesker og luer som jeg lager. Med meg på utstillingen er også 3 billedkunstnere.
Her ser dere noe av det jeg har laget.
Jeg hadde et slags tema oppe i hodet mitt,og det var noe med både fugl og fisk, og litt til. Spør meg ikke hvorfor, det bare var sånn.
Som dere ser, her er litt fugl,litt fisk og båt og litt blomster.

Kaniner / Rabbits

I helga er Ruben på besøk hos bestemor og bestefar helt alene. Stor gutt nå.
I dag har vi vært å sett på små og store kaniner sammen med tante Aud. Det var spennende helt til ei lita kaninklo kom i konflikt me ei lita Rubenhand. Etter det var det greit å betrakte dem på betryggende avstand.
Det er Jorunn som passer kaninene mens broren m/familie er på ferie. Hun startet med å passe 7 kaniner, men nå teller de 12. :)

Ruben is here this weekend,visiting Grandma and Grandpa all on his own. He's a big boy now. Today we've been out with Auntie Aud to see some rabbits. It was very exciting till a small rabbit claw got in to a conflict with a small Rubenhand. After that he looked at them at a safe distance.
It's Jorunn who looks after the rabbits while her brother and his family are on holiday. When she started there were 7 rabbits, now they count 12. :)

De er nå søte da.
Sweet,aren't they?

Det ser ut som om begge koser seg.
It looks like they're both having a great time.

Tett på

Sitter her og pusler med bildene mine og gløtter innom bloggen min av og til. Noe må en da finne på inne,for ute er det overskyet og kaldt. Innimellom regnbygene kommer det noen haglskurer. Brrrrr. På bloggen var det kommet en ny kommentar,og via den fant jeg bloggen Fotoverden og konkurransen Tett på. Bare for moro skyld sender jeg tre bidrag.

Det første har jeg kalt "Etter regnet"



Det andre har fått navnet "Rose "


Det tredje må bare få navnet "Tett på en breiflabb"

PS. Elisabeth,som er den ene av "breiflabbene",

gitt meg lov til å bruke bildet. : )

Vår / Spring

Da er våren her,etter min mening den flotteste årstiden vi har. Alt våkner til liv igjen. Humla surrer i blomsterripsens utallige blomsterklaser. Forglemmegeien starter med lys lilla knopper,som sakte skifter farge til lysende blått etterhvert som de åpner seg. Blåbærriset bærer bud om hva vi har i vente senere, det blir nok en del blåbær som kan plukkes i spann og munn.

The spring is here,I think that's the best time of the year. Everything seem to wake up again. The bumblebees are busy in the flowering currant bush. The Forget Me Not starts off with nice light purple buds,slowly changing the colour to bright blue as the flowers open. The bluberry flowers tell us a bit about what to expect later on, there will no doubt be a lot of berries to pick.

Gratulerer Elisabeth.

Den 5.mai for 23 år siden var en rimelig stresset dag. I utgangspunktet var det en slik maidag som egentlig kan være ganske så typisk her på disse kanter,ihvertfall når det gjelder været. Det var sol fra en helt skyfri,klar og høy himmel,
og nordavinden kom fra alle kanter. Med andre ord, en helt vanlig maidag på de fleste områder. Det som gjorde denne dagen så ulik andre dager i mai,var at Elisabeth meldte sin ankomst.
Før vi kunne ønske henne velkommen,var det så mye jeg skulle ha gjort. Storesøster Solveig hadde bestilt pannekaker til middag, og pannekaker ble det. Storesøster skulle også plasseres hos tante Aud, men tante skulle på barnekontroll med søskenbarn Hanne, så da ble det til at vi kjørte hele gjengen dit før vi satte kursen mot byen og sykehuset. Vel ombord i ambulansebåten ser jeg at klærne som dekker til min store mage, er fulle av fettflekker fra pannekakestekinga,men det ble ikke tid til å bekymre seg over en slik bagatell, for jenta ville tydeligvis ut for å se seg om i denne verden.
Ambulansebåten gikk for fullt, og 13 minutter etter at vi ankom sykehuset, kom Elisabeth til verden i rekordfart.

Gratulerer med 23-årsdagen Elisabeth.