Ruskevær og gjærbakst

                                 
                                  
               Når snø og sludd pisker mot ruta,

og du føler det er skikkelig ruskevær,

da er det godt å pusle med gjærbakst.

Det blir liksom en koselig stemning

på kjøkkenet da, det dufter kos. 

Hadde en mislykket bakedag i går,

julebrødene mine sprakk både i hytt og pine.

I dag brettet jeg opp ermene og startet helt fra "scratch" igjen,

og jeg er godt fornøydd med resultatet.

Vørterbrød, julebrød og mine luftige "englerundstykker"

ligger klar til pakking/frysing.

Julemarked.

Jeg har vært så heldig å bli invitert til å delta på julemarked førstkommende søndag. 

Da stiller jeg med mine håndarbeider, luer,vesker mm.

I tillegg blir det masse godsaker som er produsert nå den siste uka.

Her er det noe for enhver smak.

Noe av produktene er perfekte  julegaver til de som har alt.

Det må da være kjekt å få noe spiselig

i stedet for ting som fyller opp allerede fulle skuffer og skap.

Her er bilde av produktene.

Trykk for større bilde,

og spør gjerne om det er noe du lurer på.

November er slettes ikke trist og grå

November er så trist og grå.....

Ja, det heter det i sangen,

men jeg er slettes ikke helt enig i det. 

I går var jeg ute å knipset disse bildene.

Først tok jeg bilde av solnedangen,

veldig flott,

                                      så snudde jeg meg,
                               og der var denne flotte månen
                                                           

I

En sommer er over.

Ute er det hvitt og kaldt.

Et tynt lag snø har ligget noen dager nå,

og det er bare å nyte finværet så lenge det varer.

Det blir jo til at en også tenker på tiden som har vært,

bilder fra sommeren blir tatt fram

og det blir noen timer med høy mimrefaktor foran pc-skjermen.

I morgen skal vi ha printedag i Kameraklubben,

det skal være salgsutstilling for aller første gang,

så her har det vært intensiv leting etter passende bilder. 

Det bilde jeg legger ut her har jeg lyst til å ha selv,

i den nymalte gangen min.

Gangen er malt i to lyse grånyanser,

så det skulle passe bra tror jeg.

Det blir spennende å se om bildet er godt nok til printing,

jeg er så langt ifra stødig på det området,

men det blir vel etter hvert.

 

Du og jeg og dompapen...

Ihvertfall jeg og dompapen.

Du, hvem du nå enn er, var ikke her.

En flott fugl, ikke sant.

Det er ikke så ofte den kommer hit på besøk hos meg,

men når den dukker opp syns jeg det er stor stas.

Jeg kyssa'n ikke altså...

Denne skapningen kom på besøk her en dag.

Den hadde gjemt seg bak noen krukker

og hoppet fram da jeg skulle flytte noen av dem.

Er det ikke rart at noe så til de grader ufarlig,

skal klare å skremme vannet av folk.

Den klarte å få meg til å hoppe opp ihvertfall.

Jeg kom med noen utrop også, men de var av den snille, barnevennlige sorten, hvis det finnes noe i den kategorien.

Men det vil jeg bare ha sagt:

Jeg kyssa'n ikke!!

Høst er sopptid.

Jeg har en svakhet for de mange forskjellige

soppartene vi finner nå på høsten

Klarer ikke å la være å knipse bilder i hytt og pine.

Her er noen av de jeg så for et par uker siden.

Flammentanzen "flammer"

Rosene kom sent i år.

Noen tålte ikke den veldig kalde vinteren,og kom ikke i det heletatt,

men Flammentanzen ser ut til å tåle det meste,

det være seg frost, sørvestkuling og regn,

kald nordavind og masse sjøsprøyt.

Mine to klatrer på garasjeveggen

og kom i år med noen gedigne klaser med roser.

Ha ei fin helg, med eller uten roser.

Glemsom eller.....

Hvis dere har lest de forrige innleggene, vet dere at jeg har vært på hyttetur i helga. Skulle ikke være der lange stunda,bare fra fredag kveld til søndag, så det var ikke så mye som skulle medbringes akkurat, ingen grunn til å glemme noe hjemme. Litt mat ble pakket, likedan klær å sko for koselige spaserturer. Alt "lainet" opp klart til å bli plassert i bilen.Fruen hadde god tid og var slett ikke stresset, jo da det er helt sant, ikke engang et bittelite stresshormon var i nærheten. Været var nydelig, godt og varmt, så fruen reiste rimelig lettkledd og med sandaler på bena.Her hvor jeg bor må vi benytte ferge for å i det heletatt  kunne reise noen plass, og halvveis til fergen begynte det å murre litt inne i fruens hode, en følelse av å ha glemt noe bare fortsatte å trykke på i øverste etasje. Det var en følelse av at mine tursko fremdeles stod "lainet" opp i vindfanget, men nå mutters alene. Det var ingen vits i å stoppe  for å ta en titt i bagasjerommet, for det var uansett ikke tid til å gjøre vendereis, en må da nå ferga. Vel framme på fergekaia konstateres det at murringen hadde rett, skoene var ihvertfall ikke i bilen. Her var jeg prisgitt mine sandaler for å brøyte meg rydning gjennom lyngtuene. På ferga var jeg heldig og traff en venninne som hadde et par støvler å låne bort, men de var 2 størrelser mindre enn det jeg bruker. Klarte å presse undersåttene nedi disse støvlene, men kunne ikke basere på å gå så veldig lange turer i dem, fant fort ut at det ville bli litt for pinefullt. Neste dag måtte jeg bare finne veien til nærmeste tettsted for å handle nytt fottøy.Dette var historien om min gryende (kan diskuteres) senilitet som kostet meg 400 kroner, og her er investeringen  min, støvler med blomster på.

Hun visste det ville komme en gang...

Da vi var på hytta i helga (se forrige innlegg) ble jeg litt "mimrete".

Syns det var litt gøy med dette skiltet som i alle år,

ihvertfall siden 1997,

har hengt utenfor dodøra.

Det viste jo tydelig at dette var plassen for alle "trengende"

å oppholde seg for en stakket stund,

selv om det altså bare var et frysedo bak døra.

Men nå, 13 år senere, kommer skiltet til sin rett,

for nå er det Water Closet der inne.

Kunstneren bak skiltet er Elisabeth som da var 11 år.

Kunstneren fra 1997  holder nå på med siste året

ved kunsthøyskolen i Bergen, tekstillinja,

og står i disse dager på farten til Rotterdam

for å være utvekslingsstudent der fram til jul.

Spennende.

Lykke til, Elisabeth.

Hytta vår.

I dag drar jeg på hytta sammen med datter og barnebarn.

Da blir det vel litt turgåing,

kanskje litt fisking og helt sikkert blåbærplukking.

Hytta vår er alt for lite brukt,

men siden det nå er kommet både dusj og vannklosett i hus,

kan det være litt mer fristende for den yngre garde å bruke den.

Her er noen bilder.

Hytta vår er bygd inn i terrenget så den er ikke enkel å finne.

Hvis du ikke vet hvor hytta ligger,

kan det hende at du plutselig befinner deg på taket av den.

Når du ser pipa som stikker opp skjønner du det,

rusler litt tilbake og finner kanskje stien,

 hvis den ikke er alt for gjengrodd da...

Hvis du da finner stien,

finner du også noen steiner som er lagt opp trinnvis ned til hytta,

da er du på rett vei.

Følg trappa ned til terrassen,

noen flere trinn leder deg ned til neste terrasse

der du kommer til inngangen.

Her er baksida av hytta.

Til høyre ser du terrassen der hvor inngangen er.

Ha ei superfin helg alle sammen.

Det er ikke rare greiene akkurat.....

Som tittelen røper så er det ikke rare greiene i år,

og med det mener jeg i drivhus og i hage.

Et lite brukket ben i ankelen og 6 uker i gips kan vel ta det meste av skylda.

Av og til er det da greit å ha noe å skylde på, ikke sant?

Det siste jeg gjorde før bruddet var et faktum, var å så frø.

Jeg sådde tomat,agurk og vannmelon, og frøene spirte,

små planter ble til store planter,

selv om jeg ikke kunne yte den "service" de fortjente.

Tomatplantene var de som vokste aller raskest.

Masse frodige blad og noen få blomster.

Det blir ikke akkurat noen rekordavling,

men en smak kan det vel bli.

Blomstene er ihvertfall flotte når en kommer nært innpå dem.

Så var det vannmelon.

Her måtte jeg "fly" fra blomst til blomst

med en liten myk kost for å bestøve dem.
Vakre blomster her også,

for ikke å snakke om de flotte, flikete bladene.

Her er et lite resultat av bestøvningen min.....

     ....og her er en litt større utgave,

        på størrelse med et eple akkurat nå,

               men forhåpentligvis blir det en forandring på det.

 

På vei til og fra drivhuset

nyter jeg synet av disse flotte revebjellene.

De krever ikke noe stell,

bare står der i all sin prakt og overskygger det faktum

at hagen min i år er  det største villniss en kan tenke seg.

.....men til neste år, trur eg.....

Ha ei fin helg alle sammen, med eller uten ugress.

Jordbær

I hagen har jeg en jordbærbinge i tre etasjer, bygd for noen år siden.

Innretningen er bygd opp av tre binger i forskjellig størrelser,

som en rektangulær "pyramide".

Jeg har vært maksimalt uheldig med mitt lille "jordbærsted".

Første året regnes ikke, da var det bare å få X antall planter i jorden,

noe avling kunne ikke forventes da.

Sommeren etterpå derimot,

skulle alt ligge tilrette for en dessert eller to,

men uflaks,

horder av jordbærsnutebiller invaderte mittt lille paradis

og la fra seg sine egg eller hva det nå enn er de legger.

Ihvertfall utviklet det seg gule larver som levde godt i det skjulte

og tok grådig for seg av røttene til mine planter.

Resultat: Døde planter som enkelt og greitt 

bare kunne løftes utav jorden uten særlig motstand.  

Neste sommer ble bingen "utleid" til purre,stangselleri og sommerkål,

med ganske bra resulat.

Men det var da jordbær jeg skulle ha der,

så jeg gikk på med krum hals og ukuelig optimisme

og fikk nye planter i jorden så snart leieforholdet var over.

 Alt så ut til å gå rette veien.

Våren kom, plantene så ut til å trives,

de vokste og så riktig så frodige ut.

Og så kommer, tro det eller ei,

 60- seksti villsauer

 vandrende gjennom alle hagene i nabolaget,

og da forsvant nesten alle plantene mine i magen på de sultne dyra.

For å gjøre en lang historie kort,

nye planter ble anskaffet, en kan da ikke gi opp,

et par år er gått og vi har fått smakt på jordbæra.

 

Jordbær og vaniljesaus er nå bare nydelig godt da...

Litt rørt jordbær i fryser'n ble det også

Blå blomst - Blue flower

Er den ikke vakker?

Stemorsblomsten.

Når en kommer nært innpå den

får en se disse perfekte tegningene.

Jovisst er naturen mangfoldig.

Trykk på bildet for å få en større utgave.

#######

Isn't it beautiful?

The Wild Pansy.

In Norway we call it Stepmother,

don't ask me why.

When you get close to it like here

you get to see these perfect "drawings".

What a variety we've got in the nature.

Press for enlargement.

Løvetann / Dandelion

Løvetannas frøhode har bestandig fasinert meg,

slik en perfekt eleganse og presisjon.

Hvert frø plassert så nøyaktig der de skal være

for å danne denne flotte kula.

The dandelions seed ball has always fascinated
me, such a perfect elegance and precision.

Each and every seed are placed so precisely

where they need to be to shape this elegant ball.

       

....jeg er ikke fullt så entusiastisk når løvetanna invaderer hagen min....

....I'm not quite so enthusiastic when the dandelion invades my garden...

Lofoten / The Lofoten Islands

For første gang i mitt liv

har jeg vært så heldig å få reise til

Lofoten.

Aldri har vel jeg vært så langt nord i mitt eget land.

I en alder av 60 var det jammen på tide

at jeg fikk ta del i denne nytelsen det er

å få besøke denne fantastiske landsdelen

(sjøsyken over Vestfjorden er allerede glemt).  

Fantastiske ville fjell, midnattsol,

hvite strender,asurblå sjø

og en fantastisk frodig flora.

Reiseselskapet var 5 flotte damer med

et upåklagelig godt humør

og stor interesse for fotografering. 

Latteren satt løst til tider,

så uka vi tilbrakte på herlige Skrova

 vil bli husket som en latterfylt uke.

Gjentagelse frister.

Takk til alle dere som jeg var så heldig å få reise sammen med.

Her kommer et knippe bilder fra turen,

bilder som viser litt av mine inntrykk.

 Here are a few photos from the week I stayed in

The Lofoten Islands.

It was absolutely fantastic.

Wild mountains, white beaches,

azure blue sea, midnight sun

and an amazing variety of wild flowers.